Bibliotekterapi: Hvordan bøker kan fremme mental helse

Psykiske utfordringer er en økende del av hverdagen for mange. Bibliotekterapi, som bruker litteraturens kraft, tilbyr en unik tilnærming til selvforståelse, mestring og bedre mental helse. Denne artikkelen utforsker bibliotekterapiens historie, metoder og potensial.

Hva er bibliotekterapi?

Bibliotekterapi er en tilnærming til mental helse som bruker litteratur – både skjønnlitteratur og sakprosa – som et verktøy for personlig utvikling og bearbeiding av følelser. Det handler om å lese bøker som fremmer refleksjon, innsikt og emosjonell vekst. Allerede i det gamle Egypt ble biblioteker sett på som «sjelens helbredelseshus», og inskripsjonen over inngangen til farao Ramses IIs bibliotek lød: «Sjelens helbredelsessted», ifølge World Economic Forum. Bibliotekterapi har røtter tilbake til Platon, ifølge den britiske bibliotekterapeuten Ella Berthoud. I middelalderen ble Koranen foreskrevet som medisinsk behandling på sykehus i Kairo, ifølge Wikipedia.

Man skiller gjerne mellom klinisk og utviklingsmessig bibliotekterapi. Klinisk bibliotekterapi brukes av kvalifisert helsepersonell i terapi for å behandle psykiske lidelser. Utviklingsmessig bibliotekterapi, derimot, brukes forebyggende, for eksempel i skolen eller familien, for å håndtere utfordringer før de utvikler seg. Uansett form er kjernen den dynamiske interaksjonen mellom leseren og teksten, noe som kan føre til økt selvforståelse, som beskrevet på Wikipedia. I 1939 fikk bibliotekterapi offisiell anerkjennelse fra American Library Association (ALA), som opprettet en egen komité for feltet.

Hvordan virker biblioterapien?

Biblioterapiens effekt kommer av flere psykologiske prosesser. Identifikasjon er en av de viktigste. Når vi leser om karakterer som opplever lignende utfordringer som oss selv, kjenner vi oss igjen og føler oss mindre alene. Dette er spesielt verdifullt for personer med psykiske vansker, da det bidrar til å normalisere opplevelsene. Gjennom identifikasjon kan vi også oppleve katarsis, en følelsesmessig utløsning som gir håp og letter trykket. Lesing kan også føre til innsikt, ved at vi får nye perspektiver på våre egne problemer og ser alternative løsninger. Som det påpekes i Medium, kan lesing av fiksjon fremme et mer fleksibelt syn på personlighetstrekk, noe som legger til rette for personlig vekst og utvikling.

Når vi leser, skjer det noe mer enn bare avkoding av ord. Å bli transportert inn i en annen verden kan være gunstig for et overaktivt sinn. Den fokuserte oppmerksomheten som kreves for å lese en roman, har en beroligende effekt som kan sammenlignes med meditasjon, ifølge Ella Berthoud, som også har skrevet boken «The Art of Mindful Reading: Embracing the Wisdom of Words». Hvis boken i tillegg resonnerer med ens egen livssituasjon, forsterkes den terapeutiske effekten. Når man lever seg inn i handlingen og blir en del av karakterenes liv, utvides ens perspektiv og forståelse av livet, og man opplever en dypere tilkobling.

Biblioterapi i bruk

Biblioterapi kan brukes på mange måter og i ulike settinger. Noen leser selvhjelpsbøker for å håndtere spesifikke problemer, som angst eller depresjon. Gyldendal tilbyr for eksempel en rekke bøker skrevet av psykologer og psykologspesialister, som kan fungere som en form for biblioterapi. Andre deltar i lesesirkler, hvor man deler leseropplevelser og reflekterer sammen. I terapiforløp vil en terapeut eller bibliotekar veilede prosessen og hjelpe til med å velge relevant litteratur. Rhea Rubin, en amerikansk bibliotekkonsulent og forfatter av boken «Using Bibliotherapy: A Guide to Theory and Practice», påpeker at en bibliotekar var blant de første som brukte bøker i behandling av psykiske lidelser, allerede i 1904 ved et sykehus i Massachusetts.

Eksempler på bruk

I Storbritannia har biblioterapi fått en solid forankring i helsevesenet. Gjennom «Reading for Wellbeing»-initiativet kan fastleger henvise pasienter til biblioteket for å låne selvhjelpsbøker om ulike psykiske helseutfordringer. Dette viser hvordan bibliotekterapi kan integreres i eksisterende helsetjenester. Universitetsbiblioteket ved NMBU har, i samarbeid med Bærekraftshuben, utarbeidet en leseliste som viser hvordan bøker kan brukes som et verktøy i møte med de psykologiske utfordringene knyttet til klimaendringer. Blant bøkene som anbefales er «Turn the Tide on Climate Anxiety» og «A Field Guide to Climate Anxiety», som gir konkrete råd for å håndtere klimaangst.

Biblioterapi i skolen

Skolen er en viktig arena for utviklingsmessig biblioterapi. Lærere kan bruke litteratur til å fremme elevenes sosiale og emosjonelle utvikling, for eksempel ved å bruke bøker om mobbing eller utenforskap som utgangspunkt for samtaler. Anne Kristine Bergems bok, «Når barn er pårørende» (OsloMet), kan være en ressurs for å snakke med barn om vanskelige familiesituasjoner.

Biblioterapi for ulike aldre

Både barn, unge og voksne kan ha nytte av biblioterapi. For barn kan bøker være en fin måte å utforske vanskelige følelser på, og Berthouds bok, «The Story Cure (for children)», gir tips til barnebøker som kan brukes. For voksne kan selvhjelpsbøker som «Tankevirus» av Hanne Brorson eller «Syk eller frisk?» av Ane Wilhelmsen-Langeland (begge Gyldendal) gi verktøy for å håndtere utfordringer. Forskning viser at lesing og litteratursamtaler kan bidra til sosial tilknytning og mental stimulering for eldre, og til og med forebygge kognitiv svikt, ifølge Veien til Helse. Wikipedia nevner også at leseprogrammer i eldreomsorg har vist positive resultater.

Forskning og videre utvikling

Det forskes stadig mer på biblioterapi, og resultatene er lovende. Studier viser at biblioterapi kan redusere symptomer på depresjon, angst og andre psykiske lidelser. En studie på Science.gov viste at en onlineintervensjon for depresjon hos personer med schizofreni, som inkluderte biblioterapi, signifikant reduserte depressive symptomer. Biblioterapi har også vist seg å kunne forbedre selvfølelse, øke empati og fremme prososial atferd, ifølge flere studier. I Storbritannia har biblioterapi blitt integrert i den offentlige helsesektoren, i samarbeid mellom folkebibliotek og National Health Service (NHS), som beskrevet av Semantic Scholar.

Selv om biblioterapi har mange fordeler, er det også noen utfordringer. Det kan være vanskelig å finne relevant litteratur for alle problemstillinger, og noen pasienter eller foreldre kan være skeptiske til metoden. Det er derfor viktig at terapeuten nøye vurderer og velger materialet, som nevnt på Wikipedia. Det er også verdt å merke seg at biblioterapi ofte fungerer best i kombinasjon med andre terapiformer, som en del av en helhetlig tilnærming til mental helse.

Bøker som verktøy for mental helse

Bibliotekterapi bygger bro mellom litteratur og psykisk helse, og viser hvordan bøker kan brukes til å engasjere, trøste og inspirere. Enten du leser på egenhånd, deltar i en lesesirkel eller får veiledning av en terapeut, kan biblioterapi være en meningsfull måte å møte livets utfordringer på. Bibliotekene spiller en viktig rolle i å gjøre biblioterapi tilgjengelig for alle. Er du nysgjerrig? Ta kontakt med ditt lokale bibliotek, eller snakk med en terapeut som har spesialisert seg på feltet. Du kan også finne mer informasjon i boken «ABC for mental sunnhet», som presenterer et rammeverk for å skape gode betingelser for mental helse (ABC for god psykisk helse).